Innlegget er også sendt flere av avisene i Aust-Agder.
Nå har de politiske ungdomspartiene vært igjennom en noe annerledes skolevalgkamp. Det har vært avholdt såkalte valgtorg på skolene i hele landet, noe som stort sett har vært en fin opplevelse. Grunnen til at de tradisjonelle skoledebattene ikke ble gjennomført er selvfølgelig det tragiske som skjedde med AUF på Utøya, og ungdomspartiene hadde derfor på forhånd blitt enige om at man skulle fokusere på egen politikk fremfor å sverte andre. Det er derfor veldig synd at enkelte ikke aksepterer disse sentrale retningslinjene. Det som er enda mer synd er at det er AUF dette gjelder.
Da vi var i ferd med å avslutte valgtorget på Blakstad videregående skole, så kommer jeg i snakk med to elever og en ungdomspolitiker fra AUF. Vi snakker blant annet om lærlinger, konkurranseutsetting og arbeidstidsbestemmelser. Det er da representanten fra AUF sier til disse to elevene: "Fremskrittspartiet vil at dere skal jobbe tretten timer om dagen uten å få overtidsbetalt!". Jeg reagerer med en gang, og forteller elevene og AUFeren at dette ikke er FrP sin politikk. Jeg får slengt tilbake fra AUF at det er akkurat det FrP mener. Jeg vet selv at dette ikke er sant, og sier at jeg kan FrP sin politikk bedre enn det han kan, men dette visste han selvfølgelig best, for dette hadde han satt seg veldig godt inn i. Det hele topper seg med at en representant fra SV sitt ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom (SU), kommer bort og sier at hun stoler på representanten fra AUF.
Nå har det seg sånn at undertegnede var på Fremskrittspartiets siste landsmøte, og var med å vedta FrPs politikk på dette området. I vedtatt resolusjon nummer 8 fra FrPs landsmøte 2011, står blant annet følgende setning å lese: "Dagens regler for betaling av, og pålegg om overtid, videreføres". FrPs politikk er med andre ord å videreføre ordningen slik den er i dag.
Da jeg dagen etterpå konfronterte vedkommende fra AUF med at jeg nå hadde sjekket både ordlyd og intensjon med en av dem som var med på å skrive resolusjonen slik den ble vedtatt, så ville han ikke høre på meg. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom her i Aust-Agder har ikke snakket om annet enn vår politikk i denne skolevalgkampen, og vi har i så måte holdt vår del av avtalen og vel så det! Det at andre ungdomspartier bruker tid på å lyve om og sverte enkelte partier finner jeg fullstendig uakseptabelt og direkte feigt. Uten at jeg skal spekulere i det, så kan man vel regne med at vedkommende AUFer har spredd denne falske propagandaen til enda flere elever enn de to jeg snakket med. Denne holdningen fra enkelte AUFere finner jeg respektløs, og det midt i en valgkamp som blant annet skulle handle om respekt.
fredag 2. september 2011
fredag 26. august 2011
Ungdomsbyen Grimstad
Dette innlegget er også publisert i Grimstad Adressetidende.
Etter selv å ha bodd i Grimstad i 22 år, og hatt mesteparten av oppveksten min her, så har jeg vært direkte berørt av byens ungdomspolitikk, eller snarere mangelen på den. Som ungdomskandidat for Grimstad Fremskrittsparti så har jeg selvfølgelig et ekstra fokus på ungdomspolitikk. Vi har, dessverre, et alt for dårlig ungdomstilbud her i byen. Misforstå meg rett, vi har mange som står knallhardt på for ungdommen i idrettlagene, korpsene, teatergruppene, Fevikklubben, de kristne ungdomsforeningene og så videre. Men hva med dem som ikke ønsker å delta på de aktivitetene disse legger opp til?
Et lavterskeltilbud for unge har vært prøvd sentrumsnært i Grimstad før, blant annet på Eddiken. Dette var et populært tilbud da jeg var i de tidlige tenårene. Problemet var bare at det så sjeldent var åpent, og at det ikke nådde ut til massene. Vi trenger et mangfoldig tilbud til alle unge, hver dag!
I Vennesla driftes ungdomshuset Moonlight. Dette er et tilbud for absolutt alle. Her kan man mekke på mopeder og biler, man kan danse og synge, de har båtklubb, dykkergruppe, det finnes øvingslokaler for band, eller man kan rett og slett bare møtes. Videre arrangeres det turer hele året. Ikke nok med at Moonlight har et bredt tilbud, men det er åpent hver dag! På toppen av det hele åpner de nå et nytt lokale på Skarpengland, et lite sted i Vennesla kommune, med vel 500 innbyggere. De nye lokalene vil være åpne to dager i uka.
Jeg har lenge spurt meg om hvorfor ikke Grimstad har et lignende tilbud som Vennesla. Grimstad er mindre enn Vennesla i utstrekning, men det bor 50 % flere mennesker her. Forholdene skulle dermed ligge til rette for at vi kan få til noe minst like bra her. Hva er det så det står på? Pengene? Jeg skjønner godt at kommunen har vært gjennom noen tunge økonomiske år, og jeg er ikke overrasket over at dette går ut over ungdommen. Vi ser stadig at mer penger går til å subsidiere kultur, blant annet for å holde billettpriser nede, mens mange ungdommer ikke har noe å gå til. Det er ungdomskulturen som skal hjelpes på fote, ikke finkulturen der brukerne uansett har råd til å betale for seg!
Hvordan skal vi så få råd til å satse på ungdommen? Fremskrittspartiet ønsker å forfordele ungdomskultur fremfor finkultur, samtidig som vi ønsker å kutte i det offentlige byråkratiet. Det er mange som har snakket fint om ungdomstilbud og ungdomshus i denne valgkampen, men jeg har enda til gode å høre hvor de skal hente pengene fra. En stemme til Fremskrittspartiet er en stemme for at jeg skal jobbe for et mangfoldig ungdomstilbud her i byen!
Etter selv å ha bodd i Grimstad i 22 år, og hatt mesteparten av oppveksten min her, så har jeg vært direkte berørt av byens ungdomspolitikk, eller snarere mangelen på den. Som ungdomskandidat for Grimstad Fremskrittsparti så har jeg selvfølgelig et ekstra fokus på ungdomspolitikk. Vi har, dessverre, et alt for dårlig ungdomstilbud her i byen. Misforstå meg rett, vi har mange som står knallhardt på for ungdommen i idrettlagene, korpsene, teatergruppene, Fevikklubben, de kristne ungdomsforeningene og så videre. Men hva med dem som ikke ønsker å delta på de aktivitetene disse legger opp til?
Et lavterskeltilbud for unge har vært prøvd sentrumsnært i Grimstad før, blant annet på Eddiken. Dette var et populært tilbud da jeg var i de tidlige tenårene. Problemet var bare at det så sjeldent var åpent, og at det ikke nådde ut til massene. Vi trenger et mangfoldig tilbud til alle unge, hver dag!
I Vennesla driftes ungdomshuset Moonlight. Dette er et tilbud for absolutt alle. Her kan man mekke på mopeder og biler, man kan danse og synge, de har båtklubb, dykkergruppe, det finnes øvingslokaler for band, eller man kan rett og slett bare møtes. Videre arrangeres det turer hele året. Ikke nok med at Moonlight har et bredt tilbud, men det er åpent hver dag! På toppen av det hele åpner de nå et nytt lokale på Skarpengland, et lite sted i Vennesla kommune, med vel 500 innbyggere. De nye lokalene vil være åpne to dager i uka.
Jeg har lenge spurt meg om hvorfor ikke Grimstad har et lignende tilbud som Vennesla. Grimstad er mindre enn Vennesla i utstrekning, men det bor 50 % flere mennesker her. Forholdene skulle dermed ligge til rette for at vi kan få til noe minst like bra her. Hva er det så det står på? Pengene? Jeg skjønner godt at kommunen har vært gjennom noen tunge økonomiske år, og jeg er ikke overrasket over at dette går ut over ungdommen. Vi ser stadig at mer penger går til å subsidiere kultur, blant annet for å holde billettpriser nede, mens mange ungdommer ikke har noe å gå til. Det er ungdomskulturen som skal hjelpes på fote, ikke finkulturen der brukerne uansett har råd til å betale for seg!
Hvordan skal vi så få råd til å satse på ungdommen? Fremskrittspartiet ønsker å forfordele ungdomskultur fremfor finkultur, samtidig som vi ønsker å kutte i det offentlige byråkratiet. Det er mange som har snakket fint om ungdomstilbud og ungdomshus i denne valgkampen, men jeg har enda til gode å høre hvor de skal hente pengene fra. En stemme til Fremskrittspartiet er en stemme for at jeg skal jobbe for et mangfoldig ungdomstilbud her i byen!
fredag 8. april 2011
Personvernets død
I 1948 skrev Eric Arthur Blair, bedre kjent som George Orwell, en roman han kalte ”1984”. Boken skildrer en dyster fremtid, i året 1984, med et totalitært system der individene praktisk talt ikke har noen rettigheter. ”1984” prøver å vise hva overvåkning kan gjøre med et samfunn. De fleste av dere skjønner nå at det jeg skal frem til er datalagringsdirektivet (DLD) sin innflytelse på samfunnet. Nå mener jeg på ingen måte at DLD kan sammenlignes med Orwells skildringer, men grunnlaget er mye av det samme: Myndighetene vil ha mer kontroll.
Den 4. april i år vedtok Stortinget med 89 mot 80 stemmer (Ap og nesten hele Høyre) at DLD skal tre i kraft i Norge senest 1. april 2012. Dette til tross for at man ikke kjenner kostnadene for implementeringen. Videre skal EU nå evaluere DLD, og jeg finner det merkelig at Arbeiderpartiet og Høyre ikke en gang ønsket å vente med en avgjørelse vedrørende DLD til EU er ferdig med sin evaluering. Denne evalueringen vil med stor sannsynlighet medføre endringer i DLD fra EU sin side, noe som er lite forenlig med at Stortinget har vedtatt innføringen allerede nå.
Når det er sagt, så har jeg ikke noen problemer med å skjønne at Arbeiderpartiet ønsker og gå inn for DLD. De ønsker mer overvåkning av oss alle, noe som er en kjent sak, og de ville gått inn for DLD uavhengig av EU sin evaluering. Høyre derimot, de går nå, etter min mening, imot sine egne prinsipper. Det eneste svaret jeg kan komme med på hvorfor Høyre ønsker og innføre DLD, er at dette gjenspeiler Høyres gamle drøm om å komme nærmere EU. At dette skal gå på bekostning av partiets egen politikk, det finner jeg likevel forkastelig. Hadde jeg vært Høyre-velger så hadde jeg følt meg tråkket på og lurt, når partiet nå går imot sin egen politikk, en politikk de har gått til valg på (side 4 i deres eget prinsipprogram)!
Hvorfor mener så jeg at DLD ikke burde bli innført i Norge? For det første er jeg mot en systematisk overvåkning av norske borgere, og jeg mener også at DLD bryter med Grunnloven. I Grunnlovens § 102 står det å lese: ”Hus-Inkvisitioner maa ikke finne Sted, uden i kriminelle Tilfælde.”. Denne paragrafen tolker jeg dit hen at myndighetene, eller deres forlengede arm, ikke under noen omstendigheter kan trenge seg inn i privatlivets sfære uten at det er begått en kriminell handling, eller det er skjellig grunn til mistanke om at en slik handling har funnet sted. Dette strider med tanken bak DLD, og gjør etter min mening at DLD strider mot vår Grunnlov, en lov som er suveren i kongeriket Norge. DLD har også i den senere tid blitt erklært grunnlovsstridig i både Tyskland, Tsjekkia og Romania. Det er også verdt å merke seg at flere andre EU-land motsetter seg innføringen av DLD.
Videre er det mange andre argumenter mot innføringen av DLD. Jeg skrev tidligere at vi enda ikke vet hva en implementering vil koste for norske skattebetalere. Analysefirmaet Teleplan har på vegne av Samferdselsdepartementet analysert kostnadene for implementering av DLD, og anslår kostnadene til mellom 207 og 261 millioner kroner de fem første årene. IT-bransjen i Norge tror derimot at det kan være mer realistisk å regne med en kostnad som er om lag ti ganger så stor, basert på erfaringene fra Tyskland. Disse erfaringene bygger på at datalagringsdirektivet skal være mer sikkert enn det EU først ønsket, og Ap og Høyre som ønsker å innføre direktivet ønsker nettopp denne sikkerheten, og litt til. Vi kan altså forvente at det vil koste over 2 milliarder kroner de fem første årene. Det er det samme som omtrent 700 sykehjemsplasser i året! Er det riktig prioritering?
Det tyngste argumentet mot DLD er likevel at det faktisk ikke fungerer. Rapporter fra EU-land viser at det ikke gir forventede resultater, og i Tyskland er oppklaringsprosenten så og si uforandret etter at landet innførte DLD i 2007. Videre er det alt for lett å sno seg unna, og DLD, slik det ligger i dag, er ikke egnet for å ta den gruppen kriminelle som man hevder man er ute etter. DLD overvåker blant annet ikke MSN- og Facebook-chat eller internettbaserte mail- og telefontjenester. Det er faktisk heller ikke verre enn å bruke såkalt VPN (Virtual Private Network) over internett, eller et utenlandsk SIM-kort med kontantabonnement i mobiltelefonen om man vil holde seg under DLD sin radar. Tror ikke Ap og Høyre at de som ikke vil bli ”oppdaget” fortsatt klarer det?
Når det er sagt, så ønsker jeg også å stille spørsmålstegn ved lagringen. Det finnes ikke noe som heter sikker lagring. Klarer man å hacke seg inn i såkalte sikre systemer, så kan vi heller ikke ta sikkerheten rundt lagringen av våre personlige opplysninger for gitt. Det som kanskje er enda verre er at det heller ikke er veldig vanskelig å forfalske trafikkdata, og i disse tider er også ID-tyveri et viktig tema.
En tysk undersøkelse viser at 52 % kvier seg for å bruke telefon for å komme i kontakt med for eksempel narkotikarådgiver, psykolog, lege eller ekteskapsrådgiver på grunn av DLD. Skal vi sette vanlige menneskers ve og vel på spill for å innføre noe som ikke virker? Jeg mener at Ap og Høyre beveger seg baklengs inn i fremtiden når man er villige til å ofre sentrale demokratiske prinsipper. Det står også å lese på regjeringens egne nettsider at: ”Et vesentlig element i personvernet er at personer i utgangspunktet skal kunne bestemme hva andre skal få vite om hans eller hennes egne personlige forhold.”.
Til slutt vil jeg bare billedgjøre dimensjonen til DLD. I Danmark, som innførte DLD i september 2007, så ble det bare i 2008 loggført 450 milliarder poster med trafikkdata. Det tilsvarer i gjennomsnitt 82.000 poster på hver eneste innbygger! Dette tallet forventes å øke med noe mellom 50 og 100 % hvert år, i takt med økningen i bruk av digital kommunikasjon. EUs datatilsynskomité peker på at mengden av logger som lagres er så ekstremt stor at det er vanskelig å benytte dataene til noe konstruktivt. Videre viser rapporten at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til den nytten man har av denne overvåkningen. Lederen for EUs datatilsynskomité, Jacob Kohnstamm, sier at det ikke er noen beviser som tyder på at DLD vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.
Jeg vil i alle fall få fastslå at eidsvollsmennene var forut for sin tid i 1814, da de forstod det grunnleggende prinsippet at ”den som ofrer friheten for tryggheten, får ingen av delene”. Menneskerettighetserklæringen fastslo ikke dette før i 1948, 134 år etterpå. Det er synd at vi nå, nesten 200 år etter at Grunnloven ble skrevet, ikke makter å følge den opp lenger. Når DLD trer i kraft, så kan vi i alle fall gi kred til Orwell som ”bare” bommet med 27-28 år.
Den 4. april i år vedtok Stortinget med 89 mot 80 stemmer (Ap og nesten hele Høyre) at DLD skal tre i kraft i Norge senest 1. april 2012. Dette til tross for at man ikke kjenner kostnadene for implementeringen. Videre skal EU nå evaluere DLD, og jeg finner det merkelig at Arbeiderpartiet og Høyre ikke en gang ønsket å vente med en avgjørelse vedrørende DLD til EU er ferdig med sin evaluering. Denne evalueringen vil med stor sannsynlighet medføre endringer i DLD fra EU sin side, noe som er lite forenlig med at Stortinget har vedtatt innføringen allerede nå.
Når det er sagt, så har jeg ikke noen problemer med å skjønne at Arbeiderpartiet ønsker og gå inn for DLD. De ønsker mer overvåkning av oss alle, noe som er en kjent sak, og de ville gått inn for DLD uavhengig av EU sin evaluering. Høyre derimot, de går nå, etter min mening, imot sine egne prinsipper. Det eneste svaret jeg kan komme med på hvorfor Høyre ønsker og innføre DLD, er at dette gjenspeiler Høyres gamle drøm om å komme nærmere EU. At dette skal gå på bekostning av partiets egen politikk, det finner jeg likevel forkastelig. Hadde jeg vært Høyre-velger så hadde jeg følt meg tråkket på og lurt, når partiet nå går imot sin egen politikk, en politikk de har gått til valg på (side 4 i deres eget prinsipprogram)!
Hvorfor mener så jeg at DLD ikke burde bli innført i Norge? For det første er jeg mot en systematisk overvåkning av norske borgere, og jeg mener også at DLD bryter med Grunnloven. I Grunnlovens § 102 står det å lese: ”Hus-Inkvisitioner maa ikke finne Sted, uden i kriminelle Tilfælde.”. Denne paragrafen tolker jeg dit hen at myndighetene, eller deres forlengede arm, ikke under noen omstendigheter kan trenge seg inn i privatlivets sfære uten at det er begått en kriminell handling, eller det er skjellig grunn til mistanke om at en slik handling har funnet sted. Dette strider med tanken bak DLD, og gjør etter min mening at DLD strider mot vår Grunnlov, en lov som er suveren i kongeriket Norge. DLD har også i den senere tid blitt erklært grunnlovsstridig i både Tyskland, Tsjekkia og Romania. Det er også verdt å merke seg at flere andre EU-land motsetter seg innføringen av DLD.
Videre er det mange andre argumenter mot innføringen av DLD. Jeg skrev tidligere at vi enda ikke vet hva en implementering vil koste for norske skattebetalere. Analysefirmaet Teleplan har på vegne av Samferdselsdepartementet analysert kostnadene for implementering av DLD, og anslår kostnadene til mellom 207 og 261 millioner kroner de fem første årene. IT-bransjen i Norge tror derimot at det kan være mer realistisk å regne med en kostnad som er om lag ti ganger så stor, basert på erfaringene fra Tyskland. Disse erfaringene bygger på at datalagringsdirektivet skal være mer sikkert enn det EU først ønsket, og Ap og Høyre som ønsker å innføre direktivet ønsker nettopp denne sikkerheten, og litt til. Vi kan altså forvente at det vil koste over 2 milliarder kroner de fem første årene. Det er det samme som omtrent 700 sykehjemsplasser i året! Er det riktig prioritering?
Det tyngste argumentet mot DLD er likevel at det faktisk ikke fungerer. Rapporter fra EU-land viser at det ikke gir forventede resultater, og i Tyskland er oppklaringsprosenten så og si uforandret etter at landet innførte DLD i 2007. Videre er det alt for lett å sno seg unna, og DLD, slik det ligger i dag, er ikke egnet for å ta den gruppen kriminelle som man hevder man er ute etter. DLD overvåker blant annet ikke MSN- og Facebook-chat eller internettbaserte mail- og telefontjenester. Det er faktisk heller ikke verre enn å bruke såkalt VPN (Virtual Private Network) over internett, eller et utenlandsk SIM-kort med kontantabonnement i mobiltelefonen om man vil holde seg under DLD sin radar. Tror ikke Ap og Høyre at de som ikke vil bli ”oppdaget” fortsatt klarer det?
Når det er sagt, så ønsker jeg også å stille spørsmålstegn ved lagringen. Det finnes ikke noe som heter sikker lagring. Klarer man å hacke seg inn i såkalte sikre systemer, så kan vi heller ikke ta sikkerheten rundt lagringen av våre personlige opplysninger for gitt. Det som kanskje er enda verre er at det heller ikke er veldig vanskelig å forfalske trafikkdata, og i disse tider er også ID-tyveri et viktig tema.
En tysk undersøkelse viser at 52 % kvier seg for å bruke telefon for å komme i kontakt med for eksempel narkotikarådgiver, psykolog, lege eller ekteskapsrådgiver på grunn av DLD. Skal vi sette vanlige menneskers ve og vel på spill for å innføre noe som ikke virker? Jeg mener at Ap og Høyre beveger seg baklengs inn i fremtiden når man er villige til å ofre sentrale demokratiske prinsipper. Det står også å lese på regjeringens egne nettsider at: ”Et vesentlig element i personvernet er at personer i utgangspunktet skal kunne bestemme hva andre skal få vite om hans eller hennes egne personlige forhold.”.
Til slutt vil jeg bare billedgjøre dimensjonen til DLD. I Danmark, som innførte DLD i september 2007, så ble det bare i 2008 loggført 450 milliarder poster med trafikkdata. Det tilsvarer i gjennomsnitt 82.000 poster på hver eneste innbygger! Dette tallet forventes å øke med noe mellom 50 og 100 % hvert år, i takt med økningen i bruk av digital kommunikasjon. EUs datatilsynskomité peker på at mengden av logger som lagres er så ekstremt stor at det er vanskelig å benytte dataene til noe konstruktivt. Videre viser rapporten at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til den nytten man har av denne overvåkningen. Lederen for EUs datatilsynskomité, Jacob Kohnstamm, sier at det ikke er noen beviser som tyder på at DLD vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.
Jeg vil i alle fall få fastslå at eidsvollsmennene var forut for sin tid i 1814, da de forstod det grunnleggende prinsippet at ”den som ofrer friheten for tryggheten, får ingen av delene”. Menneskerettighetserklæringen fastslo ikke dette før i 1948, 134 år etterpå. Det er synd at vi nå, nesten 200 år etter at Grunnloven ble skrevet, ikke makter å følge den opp lenger. Når DLD trer i kraft, så kan vi i alle fall gi kred til Orwell som ”bare” bommet med 27-28 år.
tirsdag 18. januar 2011
Maria Amelie - fanget av pressen
Maria Amelie, eller Madina Salamova som hun egentlig heter, har preget nyhetsbildet den siste tiden. Ikke fordi hun har utrettet noe stort, men fordi hun oppholder seg ulovlig i Norge og ble pågrepet av politiet for omtrent en uke siden. Nå har hun riktignok skrevet en bok og på mange måter integrert seg i samfunnet, men er det grunn god nok til at hun skal stå over loven?
Jeg starter med historien hennes først. Madina Salamova, som jeg velger å kalle henne, ble tatt med av sine foreldre da de flyktet fra Russland til Finland i 2000. Der søkte de asyl med identifikasjonspapirene sine. Den søknaden ble avslått, og i oktober 2002 dro de videre til Norge. Her søkte de på nytt asyl, men denne gangen med falsk identitet. Denne søknaden ble endelig avslått i 2004, noe som førte til at familien gikk i dekning. Etter dette har Madina blant annet lært seg flytende norsk og fullført en mastergrad ved NTNU under falskt navn. Nå står Madina Salamova tiltalt for brudd på utlendingsloven, og UDI vil utvise henne for å ha oppgitt falsk identitet, oppholdt seg ulovlig i Norge og fordi hun har jobbet svart.
Det er altså ingen tvil om at hun har brutt loven, og loven skal i prinsippet være lik for alle. Nå kan man selvfølgelig diskutere om det burde vært gjort noe med utlendingsloven, og hvorfor hun ikke kan søke som arbeidsinnvandrer mens hun oppholder seg i Norge. Dette er noe den rødgrønne regjeringen må svare for. Men inntil det eventuelt skjer en forandring, så må Madina Salamova behandles på lik linje med andre ulovlige innvandrere. Loven er lik for alle, og vi kan ikke "belønne" dem som lurer systemet!
Når det er sagt, er loven virkelig lik for alle? Det oppholder seg tusenvis av ulovlige innvandrere i Norge. Mange av dem driver med åpenlys kriminalitet ved å selge narkotiske stoffer, mens andre klarer seg så godt de kan på mer eller mindre lovlig vis. Jeg skjønner at det på mange kan virke merkverdig at nettopp Madina blir sendt ut, når det virker så enkelt å starte et helt annet sted. Denne jenta har selv valgt å stå frem, blant annet i beste sendetid på NRK på lille julaften. Der ble hun presentert under sitt falske navn av Hilde Hummelvold. Den samme Hilde Hummelvold som er gift med TV-kjendis Petter Nome, en av Madina Salamovas "gode hjelpere". Madina Salamova valgte altså, med god hjelp, å stå frem på TV og lyve for hele den norske befolkningen!
Jeg liker ikke å bli manipulert, og ønsker å ta et oppgjør med medienes dekning av denne saken. Det startet på mange måter da Madina Salamova ble presentert som Maria Amelie av Hilde Hummelvold. Denne saken har fra den dagen blitt så ensidig presentert i media, at jeg stiller spørsmålstegn ved mange journalisters og redaktørers integritet. Hvorfor har det ikke blitt stilt kritiske spørsmål? Hvorfor har det blitt spredt uriktig informasjon? Det var for eksempel ikke åtte politifolk som pågrep Madina Salamova. I følge Politiets Utlendingsenhet var det fem politifolk med på aksjonen, hvorav to foretok selve pågripelsen. Det høres ut som vanlig prosedyre! Likevel har mediene dramatisert det hele ved å hevde at åtte politifolk brutalt pågrep Madina inne på Nansenskolen, mens det hele egentlig skjedde under roligere former på utsiden. Videre har media hevdet at det ble løslatt en livsfarlig narkotikadømt asylsøker for å gjøre plass til Madina Salamova på Trandum, noe som heller ikke medfører riktighet. Hvilken redaksjon tok seg tid til å sjekke fakta før de trykket eller sendte noe av dette? Det var nok en helt annen agenda som lå bak.
Norske medier, sammen med en bred venstreside, har gjort Madina Salamova til et symbol for en sak de ønsker å vinne. De spiller på følelser, og på en venstrevridd propaganda. Dette er et opprør der man vil ha en omkamp om norsk asylpolitikk. Som jeg tidligere nevnte; jeg liker ikke å bli manipulert, noe jeg føler jeg har blitt i denne saken. Vi har alle blitt forsøkt ført bak lyset av noe vi trodde var en uavhengig og seriøs norsk presse, og i spissen for det hele står kjæresten til Madina, Eivind Trædal, som beleilig nok også er journalist.
Jeg beundrer, i denne saken, det standpunktet som statsminister Jens Stoltenberg har tatt. Han sitter urokkelig og sier at utvisningsvedtaket er endelig. Dette er en politikk som Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, har trumfet igjennom, og ved å gi etter så vil Stoltenberg tape. Han vil da virke veldig svak! SV har, nær sagt selvfølgelig, i ettertid gått tilbake på dette og ønsker nå at Madina Salamova skal få bli, stikk i strid med den politikken de selv har vært med å vedta. Nok en kamel å svelge for Kristin Halvorsen og resten av Sosialistisk Vingleparti. Det blir spennende å følge med på denne saken fremover, om Madina Salamova til slutt får opphold i Norge, og om hun da blir stilt ansvarlig overfor ligningsmyndighetene for at hun har jobbet svart?
Jeg starter med historien hennes først. Madina Salamova, som jeg velger å kalle henne, ble tatt med av sine foreldre da de flyktet fra Russland til Finland i 2000. Der søkte de asyl med identifikasjonspapirene sine. Den søknaden ble avslått, og i oktober 2002 dro de videre til Norge. Her søkte de på nytt asyl, men denne gangen med falsk identitet. Denne søknaden ble endelig avslått i 2004, noe som førte til at familien gikk i dekning. Etter dette har Madina blant annet lært seg flytende norsk og fullført en mastergrad ved NTNU under falskt navn. Nå står Madina Salamova tiltalt for brudd på utlendingsloven, og UDI vil utvise henne for å ha oppgitt falsk identitet, oppholdt seg ulovlig i Norge og fordi hun har jobbet svart.
Det er altså ingen tvil om at hun har brutt loven, og loven skal i prinsippet være lik for alle. Nå kan man selvfølgelig diskutere om det burde vært gjort noe med utlendingsloven, og hvorfor hun ikke kan søke som arbeidsinnvandrer mens hun oppholder seg i Norge. Dette er noe den rødgrønne regjeringen må svare for. Men inntil det eventuelt skjer en forandring, så må Madina Salamova behandles på lik linje med andre ulovlige innvandrere. Loven er lik for alle, og vi kan ikke "belønne" dem som lurer systemet!
Når det er sagt, er loven virkelig lik for alle? Det oppholder seg tusenvis av ulovlige innvandrere i Norge. Mange av dem driver med åpenlys kriminalitet ved å selge narkotiske stoffer, mens andre klarer seg så godt de kan på mer eller mindre lovlig vis. Jeg skjønner at det på mange kan virke merkverdig at nettopp Madina blir sendt ut, når det virker så enkelt å starte et helt annet sted. Denne jenta har selv valgt å stå frem, blant annet i beste sendetid på NRK på lille julaften. Der ble hun presentert under sitt falske navn av Hilde Hummelvold. Den samme Hilde Hummelvold som er gift med TV-kjendis Petter Nome, en av Madina Salamovas "gode hjelpere". Madina Salamova valgte altså, med god hjelp, å stå frem på TV og lyve for hele den norske befolkningen!
Jeg liker ikke å bli manipulert, og ønsker å ta et oppgjør med medienes dekning av denne saken. Det startet på mange måter da Madina Salamova ble presentert som Maria Amelie av Hilde Hummelvold. Denne saken har fra den dagen blitt så ensidig presentert i media, at jeg stiller spørsmålstegn ved mange journalisters og redaktørers integritet. Hvorfor har det ikke blitt stilt kritiske spørsmål? Hvorfor har det blitt spredt uriktig informasjon? Det var for eksempel ikke åtte politifolk som pågrep Madina Salamova. I følge Politiets Utlendingsenhet var det fem politifolk med på aksjonen, hvorav to foretok selve pågripelsen. Det høres ut som vanlig prosedyre! Likevel har mediene dramatisert det hele ved å hevde at åtte politifolk brutalt pågrep Madina inne på Nansenskolen, mens det hele egentlig skjedde under roligere former på utsiden. Videre har media hevdet at det ble løslatt en livsfarlig narkotikadømt asylsøker for å gjøre plass til Madina Salamova på Trandum, noe som heller ikke medfører riktighet. Hvilken redaksjon tok seg tid til å sjekke fakta før de trykket eller sendte noe av dette? Det var nok en helt annen agenda som lå bak.
Norske medier, sammen med en bred venstreside, har gjort Madina Salamova til et symbol for en sak de ønsker å vinne. De spiller på følelser, og på en venstrevridd propaganda. Dette er et opprør der man vil ha en omkamp om norsk asylpolitikk. Som jeg tidligere nevnte; jeg liker ikke å bli manipulert, noe jeg føler jeg har blitt i denne saken. Vi har alle blitt forsøkt ført bak lyset av noe vi trodde var en uavhengig og seriøs norsk presse, og i spissen for det hele står kjæresten til Madina, Eivind Trædal, som beleilig nok også er journalist.
Jeg beundrer, i denne saken, det standpunktet som statsminister Jens Stoltenberg har tatt. Han sitter urokkelig og sier at utvisningsvedtaket er endelig. Dette er en politikk som Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, har trumfet igjennom, og ved å gi etter så vil Stoltenberg tape. Han vil da virke veldig svak! SV har, nær sagt selvfølgelig, i ettertid gått tilbake på dette og ønsker nå at Madina Salamova skal få bli, stikk i strid med den politikken de selv har vært med å vedta. Nok en kamel å svelge for Kristin Halvorsen og resten av Sosialistisk Vingleparti. Det blir spennende å følge med på denne saken fremover, om Madina Salamova til slutt får opphold i Norge, og om hun da blir stilt ansvarlig overfor ligningsmyndighetene for at hun har jobbet svart?
Abonner på:
Innlegg (Atom)